Munti bestod eksamen i går kveld på valpekursets siste dag. Litt stolt med nytt skjerf og kursbevis?? Bildet får bli et bevis på at sitt og bli og apport var noen av de tingene han kunne i november 2007!

Ellers er det små og store ting på gang. Vi planlegger tur til Sør-Dakota på søndag, men må nesten se det litt an ettersom prosjekt «Munti og sting» ikke har helt gått etter planen. Det sitter jo noen sting igjen, men en del har løsnet – som fryktet – og ting tar litt mer tid enn vi hadde håpet… Turen til Sør-Dakota innebærer å bo på ranchen hvor alle grisene til Norsvin er, og nei; det er ikke stell av griser som jeg tenker skal bli vår hovedbeskjeftelse mens vi er der, men derimot fasanjakt og riding! Det funker dårlig med en hund som må ta det med ro… Vi har jo ikke akkurat dårlig tid og ranchen forsvinner ikke med det første, men det er nå den jakta som frister da….

Bjarne forsøkte å kjøpe en hagle i går, men det viste seg å være vanskelig. Man må ha bodd her i 90 dager før det går an, så han får smøre seg med tålmodighet en liten stund til. Jaktlisensen er derimot på plass, og det er vist helt greit å låne hagle. Så da så! Tilbud om jakt hagler (ha, morsom!) inn, så det er bare å velge og vrake. Nivået på våre hunder er derimot blitt noe urimelig høyt vurdert av Bjarnes arbeidskollega. Det fortelles med stor innlevelse hver gang de er ute og treffer nye potensielle kunder (alle jakter og alle har en labrador). Ettersom kollegaen til Bjarne ikke er så godt vant til hunder, er hans oppfatning av våre firbentes kvaliteter kanskje litt urealististiske (imponert over at de sitter på kommando, type…) så jeg tror Bjarne er LITT nervøs i forhold til det å ta med hundene på jakt med noen folk som kan bli kunder. Vi ser for oss at vi blåser alle sjanser pga en ulydig hund. Da blir det ikke mange griser kjøpt akkurat! Derfor hadde det vært genialt og startet med å dra til sør-Dakota for der er det bare kjentfolk… Jaktmetoden er annerledes enn vi er vant til ettersom det kun jaktes på villfugl, og jeg tror det er mer snakk om en slags støkkjakt hvor alle går på linje. Retrieverne brukes som en kombinert støtende og apporterende hund. Robin og Tiril har jo blitt brukt litt som det på Saxhyttan, men ikke så mye at vi vet 100% hvordan de reagerer i alle situasjoner. Vi får se.

Ellers slo hjemmelengselen inn i går når vi hadde telefon med venner som var på jakt hos Pelle! Kunne godt tenkt meg og sittet rundt det bordet i går kveld og tatt en øl. Selvom boforholdene er dårlige og selv med få apporter etter en lang dag ute i kulda!

Jeg har også fått tilbakemeldinger om at jeg skriver for mye og for langt, og at det kunne være en idé med lydbok for folk som har arbeidsforhold hvor ikke pc’en ikke er innen rimelig avstand… Jeg har merket meg bestillingen, og notert meg første navn på lista; Øyvind Veel, Sørpå Dillingøy . Andre interesserte kan sende en bestilling pr. mail eller i bloggen

Hei og hopp! /Heidi

Et ledd i det å bli amerikansk-registrerte hunder innebærer å bli tatt bilde av – både i profil og rett forfra… Hva den amerikanske kennel klubben får ut av bilder av tre svarte flatter er jo en annen diskusjon! Resultatet kan sees under i rask rekkefølge; Munti stående, Munti forfra, Tiril sur på en sur fotograf (Heidi) og Robin uinteressert i fotografen (som vanlig )… Gøy med hund!

Ellers må vi gratulere Johnny og pappa Woody med SJCH! De var i Sverige i helgen og gjorde rent bord, skal vi tro Muntis søster Leia! Nå er det bare opp til avkommene og stå på egne labber, synes jeg da

/Heidi

Munti er på full fart tilbake, og nesten alle stingene er fortsatt inntakt. Vi krysser fingrene for at det fortsatt går veien de siste dagene også. Jeg må innrømme at jeg har sluppet opp på bånd-tilværelsen de siste dagene. Så lenge de to andre går fot, får junior løpe litt løs. Han holder et ganske moderat tempo når de andre ikke henger seg på, så det har vært godt for alle at han har fått ut litt energi! Ellers har båndtilværelsen ført til at vi har trent en god del, og det er jo aldri bortkastet. Siden vi fortsatt går på valpekurs, får vi diverse lekser som vi den siste uka har fulgt bedre opp enn tidligere… (litt desperasjon hjelper på engasjementet ). Det er lenge siden jeg har hatt hunder som kan stå under marsj, krype gjennom og hoppe over diverse hinder, balansere med alle bena på en stol osv… Det er faktisk ganske artig, for junior tar ting ekstremt fort. Ikke mange repetisjoner som trengs før han forstår. Vi har trent andre ting som vi faktisk kommer til å trenge framover også, og nå sitter stoppsignalet veldig bra. Hva er det en flat ikke gjør for en ball? Søksignalet er også i ferd med å befeste seg, så jeg har håp om at det er på plass til våren når vi forhåpentligvis skal begynne å bruke signalene…. Det er jo lov å håpe!

I dag prøvde jeg «gå!» kommandoen på Robin og Tiril for første gang ute. Jeg synes det gikk fint. Selv med en ball i hånda sprang Robin rett fram uten et kny ca. 40-50 meter. Det må være første gang det har skjedd, så jeg vet ikke om det er tilfeldigheter eller at treningen faktisk har fungert… Det er jo selvsagt en 200 meter igjen da, men det er lov å være positiv har jeg hørt Jeg får prøve et par ganger til før jeg kan konkludere med at vaskeklut-treninga har fungert!

Til lørdag står et bybesøk på programmet. Vi har tenkt oss til Minneapolis og være turister. Siden det nærmer seg jul antar jeg at julegaver til tante- og onkelbarn har førsteprioritet. Ettersom Holm og Kvan pleier å løpe rundt de siste dagene før julaften er det jo en viss forandring å måtte tenke på julegaver i november… Men, nå må det altså planlegges. Stort skritt for oss.

/Heidi

…har Munti fått erfare! Under gårsdagens tur gikk det som vanlig i 110, og junior har det som et mål å henge på de to eldre som alltid løper som paniske HELE turen. Etter å ha gått i ca. 10 minutter, ser jeg hundene brase gjennom et område med mye buskas, og hører kort tid etter et foruroligende «aahhh» (eller noe sånt!) Munti kommer like etter ut av krattet, og setter seg ned med et litt slitent ansikt; så jeg skjønner at noe er galt ! Etter en rask sjekk av hans edle deler (på plass og ikke noe i veien), ser jeg at en stor flenge henger ned ved lysken. Men, ikke noe dypt altså, men desto større overflate. Junior ser ikke glad ut! Og jeg blir ikke stort gladere jeg heller… Så, vi snudde nesa hjemover og kjørte tilbake til byen og inn på veterinærkontoret. Resultat: mange sting, gå i bånd i 10 dager og 200 gærninger fattigere

Etter første natta med skjerm (som vi gav opp ved 1-tida i natt) og en del vondt, er Munti på full fart til å bli seg selv igjen! Heldigvis er han flink til å ikke sleike på såret, så jeg tror det skal gå bra. Det som kan bli tøft er å være i ro! Litt vanskelig å få et sår som stadig er i bevegelse til å gro, men vi krysser fingre og skal prøve å være flinke til å begrense hopp og sprett

Ikke så mye har skjedd siden sist. Vi overlevde Halloween! Slukket lyset og latet som vi ikke var hjemme… Funka kjempefint! Ikke et barn i sikte… Vi har vært en tur på Mall of America som ligger i Minneapolis. USAs største kjøpesenter (tror jeg). Hva med type 30 skobutikker og 100 klesbutikker – eller noe sånt! Vi fant ut at vi trenger en hel dag der; men, det er det gode muligheter for Etter at man er lei av å gå i butikker, kan man velge mellom å gå på kino, ut å spise, på badeland, på tivoli….. Konklusjon: Jonnas paradis!!!

/Heidi

Forhåpningene til engelskkurset jeg skulle begynne på, sank drastisk etter første besøket sist uke. Jeg var der vel ca. 10 minutter, og hadde forsåvidt en veldig hyggelig prat med to av lærerne den tiden, men ble vennlig sendt på dør med beskjed om at de ikke kunne hjelpe meg… Kursene som blir drevet av Community centeret er mer for folk som ikke kan noe engelsk, og derfor ble utfallet av besøket et ganske annet enn jeg hadde sett for meg. Ganske deprimert, ble jeg! Men, ingen liker folk som synes synd på seg selv, så det er bare å se framover og finne på noe annet! Jeg har altså kommer til det punktet at jeg må finne ut hva jeg skal bli når jeg blir stor…. I utgangspunktet trodde jeg den diskusjonen var tatt for mange år siden, men etter året på BI er det liksom ikke blitt så mye klarere (annet enn at jeg ikke er noen økonom?) Jeg får gå litt i tenkeboksen, og finne ut hva jeg skal gjøre over jul. Det mangler ikke akkurat på tilbud av fag på de to universitetene her eller i Minneapolis, så det er bare å bestemme seg…

På torsdag var vi atter en gang på Ikea, og det håper jeg er det siste besøket der på LANG tid. Ikke at det er så grusomt å være der, siden vi har blitt ganske proffe på innkjøp; kjapt inn, og enda raskere ut! Siste tilskudd på innbo-fronten er en sovesofa, og det var vel egentlig i siste liten å få den på plass ettersom en kollega av Bjarne kommer neste uke! Hundene ble vel mest glade for den sårt tiltrengte senga, for maken til hundeseng det blir til daglig når ingen bor hos oss, skal man lete lenge etter Munti synes putene jeg kjøpte til var spesielt fine, ettersom han fortsatt er i testosteronperioden… Trenger jeg si mer?

På treningsfonten går det egentlig veldig bra. Det blir jo mest grunnleggende trening med tanke på neste sesong for alle hundene, men de responderer bra alle sammen. De eldste løper nå i full fart når de får kommandoen «gå!» og stempler fint på vaskesvampen jeg har trent med (i mangel av musematte eller andre lure ting!) Herlighet, folk skulle sett oss når vi holder på! Neste skritt blir å ta de med ut, og se hvordan vi skal gå fram utendørs. Tanken er jo at de skal kun gå på retning, og ikke tenke så mange tanker på vei ut til målet. Vi får se hvordan vi skal gripe an den saken etterhvert… Munti har vokst fint i treningen han også. Vi trener en del med en and- og fasanfjær på noen dummyer, og det har funket fint. Til og begynne med var junior rimelig høy og tulla fælt med fjær og grep, men nå begynner det å flaske seg fint. Ikke mange repetisjonene før han forstår hva jeg vil. Fornøyd, altså!

Vi trives også fortsatt bra her i byen; egentlig bare bedre og bedre, og det er vi glade for! En veldig hyggelig og sjarmerende by som har alt. I helgen var vi innom et par av de mange bruktbutikkene i byen, og det er en opplevelse av de sjeldne! Forderdelig mye søppel, men også veldig mye kule greier. Det virker som mange har basert seg på tanken med å ha butikker som har ALT av dere vet – «ting». Jeg kan ikke definere hva de har, men spør du, så har de det du tenker på. Man kan jo trilbringe timer inne i slike butikker, så har man god tid så…

Ellers nærmer det seg Halloween. Råd fra våre venner her, er å slukke alt utelys og håpe at ingen slitsomme unger kommer og oppsøker deg! Ha-ha – det hadde jeg egentlig tenkt å gjøre også, men hadde vel ikke som mål å fronte det så tydelig… Bra det er flere enn meg som ikke er så glad i den markedsføringsjippoen der.

I dag fikk vi en hyggelig mail fra Edward J. Atkins, som tydeligvis skal selge en valp til Norge! Han hadde fått beskjed om at vi bodde her, og skrev en lang mail om seg og sitt hundeoppdrett. På slutten av mailen skrev han at han fant igjen noen av de hundene han hadde oppdrettet når han bodde i England i stamtavlen på våre hunder, under prefixet Wyndhamian… Jaha! Dette er jo navn som jeg kjenner godt igjen fra jeg var 15 og pugget stamtavler med stor glød. Ganske fantastisk å få en så hyggelig mail fra en slik person, så dette skal jeg jammen følge opp!

/Heidi

Da har vi kjøpt en bil som jeg kan bruke, og som ikke trenger en dobbelt parkeringsplass Ettersom amerikanere er LITT opptatt av biler og billig bensin, er selvfølgelig biler så billig at man blir litt svimmel…. Hvor ofte kommer vi i den situasjonen at vi føler oss rike når vi kommer inn i en bilbutikk?? Ikke ofte, tror jeg, så vi ble enige om å utnytte situasjonen! Derfor er vi nå stolte eiere av en Volvo xc 90, og over kan dere se bildet av gliset Hvis jeg sier at bilen koster 1/5 av det den koster hjemme, så skjønner dere hvordan det ligger an…

Ellers skal jeg begynne på engelskkurs i kveld, og det håper jeg blir bra. Kurset går et par kvelder i uka over 2 måneder, så jeg regner med at engelsken min er perfekt når kurset er over!?? Det er i allefall en start, så er det vel bare opp til meg selv hvor bra det blir

Jeg har også vært i kontakt med BI angående det ene kurset jeg mangler på ledelsesutdanningen jeg tok i fjor. Det var ikke noe problem å ta en eksamen utenlands, men da må jeg finne et sted som de snakker norsk og som kan fungere som eksamensvakt for meg. Det skulle ikke være noe problem med språket ettersom St. Olaf universitetet i byen har norsk fakultet. Men, aberet kan være at jeg må ta eksamen samtidig som den går i Norge, dvs. kl. 1 på natta… Jeg må forbrede en bra tale (og kanskje ta med kake) og møte opp på universitetet, for jeg er redd det kan koste dyrt for en slik tjeneste! Hvem gidder å være oppe i natt ‘a, liksom??

I helgen var vi ute og spiste, og tok noen øl på The Contend Cow. Pub’en har mange konserter, og på lørdag dumpet vi midt oppe i en happening for den eldre garde – tror vi! Mistenkelig mange av vår foreldre-generasjon som var der og digget et lokalt bluesband… Vi følte oss unge etter den kvelden! Feriefølelsen har fortsatt ikke sluppet helt taket, og da vi gikk hjem fra pub-runden, i T-skjorte, var det fortsatt litt som å være, nettopp på ferie.

/Heidi

Da har Munti og jeg debutert på valpekurs i Northfield, og det må sies å være en annerledes opplevelse enn man er vant til! Vi møtte opp på kontoret til Mary Malone som ligger i sentrum, helt nede ved elven. Og siden Heidi er den gode nordmannen hun er, møtte hun selvfølgelig opp med nok av klær (er det noe vi hundeeiere har, er det vel det…). Og så viste det seg at vi skulle være inne Om det skal fortsette sånn alle kveldene, vet jeg ikke helt – men, første økten ble holdt inne hele tiden. Det som er bra, er at gruppene aldri er større enn 4 hunder, og på valpekurset vårt er vi 3 stykker. Målet mitt med kurset er først og fremst at Munti skal komme seg litt vekk fra de voksne hundene og måtte jobbe uten de i nærheten. Det andre aspektet er å kunne jobbe med konsentrasjonen mens det er andre hunder tilstede. Det må jeg si var genialt med å være inne, for det blir bare noen få meter mellom hundene til en hver tid! Testosteron-klumpen oppførte seg eksemplarisk, og vi jobbet inn noen nye triks første kvelden. Han tar ting veldig kvikt (på godt og vondt?), og etter at Heidi har lært at godbiter skal være GODE er det ikke måte på hvor mye han byr på seg selv Min skjulte agenda med kurset er jo selvfølgelig å bli kjent med noen i hundemiljøet her i byen, og jeg fikk allerede første kvelden respons på det! Neste lørdag skal vi møte flere fra de andre kursene på hundeparken. Her hopper vel alle som kjenner meg i stolen, for det med å slippe hunder sammen i fri utfoldelse er vel ikke akkurat min kjepphest for å si det sånn! Vel, jeg har funnet ut at noen kameler må man svelge om det skal bli litt fart på det sosiale livet! Jeg får trøste meg med at Munti er rimelig(!) trygg på seg, og kan ha godt av å møte andre hunder… Det tror jeg Tiril er helt enig i også; hun får virkelig gjennomgå om dagen. Munti har fast posisjon med kjeften over Tirils nakke – knurrende og filleristende. Herlig med halvvoksne avkom – not!

Ellers har jeg kommet i kontakt med en flat-oppdretter rett utenfor Northfield. Sjekk hjemmesiden hennes her. Hun har prøvd å sette meg inn i utstillingsklassene her, og det er flere klasser som passer den enkelte hund. Man kan f.eks. melde på en valp/unghund rett i Bred by Exhibitor hvis man føler for det. Vi har sett oss ut en utstilling 17. og 18. november, så får det briste eller bære! Sjekk klassene;

Puppy – For dogs between six and twelve months of age, that are not yet champions.

Twelve-To-Eighteen Months – For dogs twelve to eighteen months of age, that are not yet champions.

Novice – For dogs six months of age and over, which have not, prior to the date of closing of entries, won three first prizes in the Novice Class, a first prize in Bred-by-Exhibitor, American-bred, or Open Classes, nor one or more points toward their championship.

Bred By Exhibitor – For dogs that are exhibited by their owner and breeder, that are not yet champions.

American-Bred – For dogs born in the United States from a mating which took place in the United States, that are not yet champions.

Open – For any dog of the breed, at least 6 months of age.

Nå skal vi ut og kikke på bil til meg. Håper det kan bli kjøp om KORT tid nå som social security no. er på plass!

/Heidi

I helgen har vi feiret Bjarnes bursdag på en stille og rolig måte. Etter en kort diskusjon fant vi ut at måtte bli sånn; H: Har du tenkt på å ha noe selskap eller? B: Hvem tenkte du skulle komme da? Darwin (arbeidskollegaen til Bjarne) er ute på reise. H: Ehhhhhh! Vente til vi har fått noen venner da? B: Ja, det hadde jo vært en idé….

Så vi drøyde det selskapet Men, kvelden endte riktig bra den! Min gave var en DVD-spiller (fikk vite det når Bjarne kom hjem på kvelden..) og en haug med filmer. Riktig flink var jeg som kom på det! Og ikke nok med det; sofaen og nattbord til soverommet kom ENDELIG. Så kvelden gikk med på å skru sammen møbler og montere sofaen. Vi feiret at alle skruene var tilstede med å innta horisontalen og innta et bedre mexicansk måltid og kald øl. Slett ikke verst!

På lørdag dro vi en tur ut til «wilderness» området, som tydligvis amerikanerne kaller udyrka mark… Kjempefint det stedet, og det genialet er at det nesten ikke er folk der. På lørdag var det vel unntaket, ettersom det var 16 grader og sol. Vi fikk likevel gått en skikkelig bra tur og trent. Det er bare å gå langt nok, så ser man ikke folk – akkurat som hjemme altså! Det har regnet gangske mye den siste tiden, så elva som renner gjennom området er både høy og stri. Vi må passe på at hundene ikke forsvinner alt for langt ut, men inntil land er det fint og akkurat passe strøm til at det blir fin trening (á la stå på stedet hvil og svøm )

I går kjørte vi ned til «hovedkontoret» til Bjarnes jobb. Jeg bruker hermetegn, for kontoret er mer en brakke og har 4 ansatte som jobber der, men det ligger veldig fint til med enorme jorder som stort sett er dyrket med mais. Nå hadde de endelig tresket det meste av maisen, så det fristet å trene hundene litt før vi tok kvelden. De eldste hundene begynner å bli bedre på lange markeringer og dirigeringer, så vi satser på å starte på en Hunting Test tidlig til våren. Når det gjelder lillemann, så får han med seg alt og litt til. Jeg fant vel ut at det ikke skal bli denne typen trening for han på en stund. Ikke at det er en lyd eller at han forsøker å knalle på noe som skjer, men han vet litt for godt hva det dreier seg om når de voksne får jobbe såpass mye som de gjorde i går. Derfor passer det bra at vinteren snart setter inn, for da blir det mye dubbeditt-trening og fokusering på de rette tingene Skal melde oss på et dressurkurs også, og det tror jeg blir bra for både hund og eier!

/Heidi

Den siste tiden har det vært uvanlig varmt her, og vi har fått en forsinket sommer – i oktober! Gradestokken har krøpet opp og opp, og toppet seg i helgen med over 30 grader. Litt merkelig med trær som gulner og den varmen! Vi sier ikke nei takk, vi altså – men hundene finner det noe slitsomt og det blir flere badeturer hver dag. Vi har heldigvis klimaanlegg i huset, så vi setter temp. på et mer levelig nivå.

Ellers har vi fått satt opp gjerde rundt en del av tomta. Det var på nippet til skillsmisse bare et par ganger, så det må være ny rekord for Holm og Kvan med praktisk arbeid sammen… Vi håper hundene synes det er like fint som oss, men vi får ta det litt pent i starten. Vi fant ut etter litt rask hoderegning at det er et par generasjoner siden vi hadde hunder som faktisk var vant til å være innenfor et gjerde, så vi håper ingen blir som Nadia som bare tok det som en selvfølge å forsere alle gjerder!

I går fant vi nok en gangvei (eller gangmotorvei) som vi kan både trene og gå tur på. Smått fantastisk med underlag á la en fotballbane – ca. 5 – 10 meter bred og ofte rette strekker på 200 meter! Og ikke mange mennesker som bruker det, bare noen enslige joggere og et par hundemennesker fra Norge! Vi aner gode muligheter for vår nye treningsfilosofi; langt, langt, langt Forsøkte å legge igjen båndene i går som «dummyer» og sende bakover. Det gikk forsåvidt greit det, men hundene har nå en naturlig trang til å løpe ut i en liten bue for å få vitring de siste meterne (ganske fornuftig, spør du meg!). Jeg har sluppet tanken om den greia, men Bjarne…. Vel, vi får se!

/Heidi

Når man flytter til et nytt land er det mye nytt å lære seg! Vi har funnet ut at social security no er en svær greie her. Ikke vet vi helt hva det er, men noe har vi lært på denne korte tiden; har vi det åpner det seg en rekke snedige og ikke minst nødvendige muligheter! Kort fortalt trenger vi dette for å åpne en konto, få førerkort, kjøpe bil og mobil!! Ikke så lett å være her uten alle disse tingene, men det er godt vi har VISA og snille arbeidskollegaer hos Bjarne som kjøper bil og mobil i firmaets navn

Vi skulle ordne dette social security no i dag, og det var i en by ca. 1 times kjøring herfra (vi kjører i god tro at internasjonalt førerkort gjelder også her inntil vi får et gyldig et!!). Vi tropper opp på kontoret, og får raskt plass hos en dame som tar i mot passet til Bjarne og vi aner at dette går veien; bare fylle ut alle mulige personlige opplysninger om familie, adresse osv. osv. Damen sier at kortet med nummeret kommer i posten om 10-14 dager. OK – alt vel så langt! Så er det Kvans tur, og damen fortsetter å hakke inn opplysningene om hennes familie osv. Når prosedyren skulle være over, får heller damen en nype mellom øyenbrynene enn det forventede smilet… Jaha! Hva er feil nå? Har dere med vielsesattest, spør damen. Nei, det har vi jo ikke. Prøver å forklare at vi måtte gifte oss for å få det gyldige visumet begge to. Altså; har vi fått visumet som er stemplet inn i passet, betyr det jo at alt er i orden, eller…? Neida, selvfølgelig ikke (alle har vel opplevd byråkrati på nært hold?). Nei, damen måtte ha ORIGINAL vielsesattest – på norsk (jada, ingen problem det) i hånda…. Så da blir det nok en tur til kontoret da – artig å kjøre bil da!

Ellers har alle pakkene vi sendte rett før vi dro kommet. Etter å ha ventet et par dager på pakke nr. 5 (var litt engstelig for at den hadde kommet bort), kunne vi i går gjenforenes med mange av tingene våre! Det var stas, men også litt nedtur ettersom alle pakkene i større eller mindre grad så ut som de var havnet i slåsskamp på veien over… Ettersom Holm og Kvan ikke er de største praktikerne heller, hadde Bjarnes kjære fat (ca 10 kg omtrent ) blitt lagt i samme eske som Heidis kjære bilder… Trenger jeg si noe mer?! Ikke vet jeg hvor dyrt det er å ramme inn de bildene på nytt, for det har jeg fått av mamma i diverse bursdager. Sorry mamma, men jeg skal få ordnet det!

I en av pakkene kom også dummiene. Juhu! Både hundene og vi var ganske glade for at utstyret hadde kommet fram. Vi tok med alle hundene og gikk bort til parken i går kveld, og børstet støv av både to og firbente! Litt rustne etter en del uker uten noe særlig trening i det hele tatt. Men, gøy var det – og gøy er det med junior som selv i en tåketid hvor testosteron tyter ut av alle åpninger, viser at dette er han lagd for! Alt er greit med den gutten når vi plukker fram en dummy.

Bjarne og Tiril konsentrerte seg mest om å – nettopp – løpe rett fram. Litt å gå på enda da, eller som Åse sier det; bare 300 meter igjen da…! Herlig, vet du. Tenkte jeg skulle lese meg opp på target-trening og klikkerbruk. Hvorfor ikke – har funka før med den klikkern

Nei, nå skal vi ut og måle opp hagen. Skal kjøpe inn gjerde i morgen, og håper å få det opp i løpet av helgen. Blir ikke akkurat noe gjerde á la Skogbygda, men litt mer mobilt og ikke minst vedlikeholdsfritt!! Ikke sant, Magnus?

/Heidi