FM 2005

Årets FM skulle gå av stabelen i Garpenberg, og ble arrangert av FRKs seksjon Gävle/Dalarna. Det har blitt en liten tradisjon at Bjarne og jeg reiser til dette mesterskapet; første gang vi deltok var i 2000 i Skåne. Vi har etterhvert flere gode minner fra arrangementet med «de gamle gode» – Balder og Nadia. Balder ble nr. 4 i Veteran i 2000 og nr. 2 i Veteran i 2001. Nadia ble nr. 6 i Elite i 2000 og beste utenlandske hund, og ble plukket ut blant de 10 beste til semifinale i 2001 – beste utenlandske hund da også. Tiril fulgte dessuten fint opp i 2003 som 6. beste unghund.

Det som fasinerer meg mest med arrangementet er selvfølgelig alle flattene som er samlet på ett sted! Som raseentusiast er det fantastisk med alle disse vennlige og glade hundene samlet, uten tendenser til dårlig gemytt eller utilpasshet. Bare en haug med svarte og brune retrievere med logrende haler så langt øye rekker. Under årets arrangement var det påmeldt 255 hunder, noe som være ett av de største rasearrangementene for flatten overhode.

I tillegg til Bjarne og meg, var det flere norske hunder påmeldt. Vi campet bl.a. sammen med Øivind Tesaker og hans lovende unghund Heidi – fire 1. premier fra UK denne sesongen (en ære at den hunden ble kalt opp etter undertegnede!), Idar og Ann-Kristin Reinås med hunden Frida – og for å ikke glemme Reinås’ meget oppegående barnebarn, Emma på 2 år! Tirils oppdrettere hadde ordnet losji til en meget billig penge, og var som alltid utrolig engasjert og interessert i hvordan det gikk med Tiril. Mer trivelige folk enn Agneta og Bengt tror jeg man skal lete fryktelig lenge etter! Det samme kan man si om Roger og Agneta, som eier Tirils mamma Ebba. Det er alltid en fornøyelse å møte den gjengen.

Lørdagen startet med opprop og samling foran Garpenberg Herregård. En utrolig staselig og fin ramme rundt arrangementet med historisk sus over bygningene. Klassene var spredt rundt i området, og AK og EK foregikk som en Working Test med 5 poster i hver klasse. Unghund og nybegynner ble gjennomført som en tilnærmet normal jaktprøve, bare på dummyes. I EK gikk to og to hunder sammen med en dommer rundt på alle postene. Bjarne og Idar klarte faktisk det kunststykke å gå i samme par.

Opplegget EK
Post 1: Posten startet som en enkeltmarkering over et steingjerde og inn i en uslått eng. Når markeringen var inne, var det en landdirigering over langt, smalt jorde. Midt på jordet og i kantene lå det flere dummies som ikke skulle inn. Hundene skulle styres forbi disse og videre til enden hvor den riktige dummien lå.

Post 2: På denne posten stod begge hundene ved siden av hverandre. Det ble avfyrt fire skudd og like mange dummies ble kastet. Hunden til venstre skulle hente de to til venstre og motsatt. Når alle var inne, byttet ekvipasjene plass og det samme gjentok seg.

Post 3: Også her var begge hundene inne samtidig. Den til venstre fikk en dobbeltmarkering på ca 50 meter med 30 meter i mellom. Når begge dummyene var hentet skulle den andre hunden sendes på en dirigering i mellom der hvor markeringene ble kastet og ca 120 meter ut og inn i relativt høy vegitasjon. Der lå det flere dummies – og helst skulle hunden kun ta med seg en hjem. Når det var unnagjort byttet ekvipasjene plass og det samme gjentok seg for den andre hunden.

Post 4: Dette var et standard fritt søk hvor hundene jobbet mer eller mindre samtidig i anvist område. Dommeren lot hundene jobbe en angitt tid.

Post 5: Den avsluttene posten bestod av en relativt vanskelig vannarbeid. Begge hundene stod ved vannkanten. Det var ca 70 meter over til den andre siden. Foran hundene, midt på vannet lå det ca 5 lokkeender. På den andre siden, noen meter til høyre, fikk førerene beskjed om at det lå flere dummies i vannkanten som ikke skulle apporteres. Hundene skulle sendes over vannet, og idet de passerte lokkefuglene, ble det kastet en markering på vannet til venstre for hunden som den heller ikke skulle ta. Da var det bare å ta fløyta fatt og vifte det man var god for slik at hunden fortsatte over vannet og 10 meter opp på land på den andre siden. Der lå nemlig den dummien hunden skulle ha. Makkerhunden apporterte så forstyrrelsen mens den andre hunden var på vei hjem. Når alt dette var i boks, byttet ekvipasjene plass og det samme gjentok seg.

Etter endt gjennomkjøring var Bjarne veldig fornøyd med fire av postene, men ganske misfornøyd med en post. I et sånt mesterskap aner man ikke hva de andre har prestert, og det ble mye diskusjon fram og tilbake resten av dagen! «Klarer man å kvalifisere seg til finalen, eller ikke…?» Ut på ettermiddagen fikk vi høre at max 5 hunder ble plukket ut til finale i EK, og da må jeg si at vi begynte å tvile…
Lørdag kveld var det supe. Vi samlet oss foran herregården i forkant av middagen hvor man utløste spenningen med å orientere hvilke hunder som gikk til finale. Stor var jubelen da både Pål Bådsvik m/Handy og Bjarne m/Tiril gikk til finale i henholdsvis AK og EK! Heia Norge!! Jeg kan vel si at dette påvirket stemningen under middagen en smule!

 

Etter middagen passet vi på å feire Tirils championat fra forrige helg, med innkjøpt champagne. Mange hoder med samme tanke gjorde at det stod vel mange flasker på bordet den kvelden. En perfekt avslutning på en innholdsrik dag, men som oppladning; vel, vel…!

Søndagen var det dags for finaler, og EK gikk selvfølgelig helt til slutt. For meg ble det en lang dag med mye kribling i magen. Vi gikk en god tur med hundene og lot de bade til de ble lei, og prøvde å koble ut hva som skulle skje senere. Carina (kennel Moonstruck) gjorde sitt beste for at jeg skulle tenke på andre ting, og takk for det Carina! Alltid mye latter og bra historier fra den kanten.

 

Finaleopplegget for EK var som følger; en dobbeltmarkering ble kastet fra to båter i et vann tett av vannliljer og siv. Hund og fører flyttet seg så 15 meter til høyre hvor det ble skutt i retning for en vanndirigering. Vanndirigeringen lå relativt langt ute, i et sivområdet bak en liten øy. Vinkelen for dirigeringen og den først kastete markeringen var veldig knapp, og hundene ble omtrent sendt i retning direkte mot markeringen for å svømme til dirigeringsviltet. Det ble til slutt fire hunder i finalen, og Tiril skulle starte sist. De to første hundene gjorde en bra jobb, men hadde noen skjønnhetsfeil på henholdsvis dirigeringen og markeringene. 3. hund – fjordårets mester Reltub Black Velvet – gjorde en meget bra jobb. Når det endelig ble Tirils tur var det sånn at man nesten ikke klarte å sitte i ro. Og enda verre ble det når Bjarne begynte å koke og blåste vel mye i fløyta på dirigeringen! Agneta hadde 200 puls og trodde hun skulle svime av… Jeg var ikke særlig bedre selv. Begge markeringene gikk veldig fint, kun med litt fornuftig hjelp.

Når det hele var over, ble det en skikkelig utladning. Herlighet, om Tiril ble nr. 1, 2, 3 eller 4 spilte ingen rolle! Hva kan man forvente av en liten jente på 3 år blant de andre rutinerte hundene i finalen?

Premieutdelingen skjedde foran herregården, og jeg tror de aller fleste var igjen helt til slutt. Helt fantastisk, og for de 5 beste i hver klasse; en helt spesiell opplevelse! Pål og Handy klarte å bli nr. 2 i AK etter en meget fin jobb i finalen. Veldig bra med en så ung hund. Jeg tenker at turen til Stavanger gikk ganske greit etter denne dagen!

Da kåringen av årets Flatmäster skulle avgjøres, ble Tiril og Bob plukket fram som de to beste hundene – for å gjøre det ekstra spennende som dommerne sa. Da de utropte Tiril som vinner av hele greia, ble det en helt surrealistisk opplevelse for meg. Lille Tiril, liksom…

Etter at premiene var utdelt, bildene var tatt, bilen pakket og opplevelsen nesten fordøyd, kjørte vi hjem til Agneta og Bengt og tilbrakte kvelden der. Med et glass whisky – Cragganmore selvfølgelig – i hånden ble store planer lagt for Tiril som lå og sov under bordet! Hun skulle bare visst…

Jeg må takke alle kjente som var til stede for en helt spesiell og uforglemmelig helg. En spesiell takk går til Agneta og Bengt for at vi for 3 år siden fikk lov å hente Tiril der, og ikke minst for en alltid utrolig gjestfrihet vi opplever hos dere. Jeg antar vi sees neste år på samme arrangement!