Jaha, så sitter man her igjen og skriver fra årets Flatmesterskap. At dette også skulle bli tradisjon er vel for tidlig å si noe om, men man kan jo forsøke! Årets FM ble arrangert av seksjon Småland, og prøven foregikk på et lite sted kalt Ålatorp, ikke langt fra Växjö. Dit var det langt! Som seg hør og bør reiser jo hundefolk lett en 50-60 mil når det er spennende prøver å delta på, men vi synes det kanskje var i lengste laget i år; drøye 70 mil… Vel, Pål kom alene fra Rogaland – behøver man si mer!! I tillegg var Kirsten der fra Norge, også hun langt hjemmefra.
Vi campet sammen med hele Duckstream-gjengen, som hadde 15 hunder til start fordelt på alle klassene. Trivelig gjeng, og super overnatting. Vi ladet opp til grunnomgangen med felles kveldsmat ute fredag kveld, langbord og sosialt samvær. Men, med en lang dag foran seg tok de fleste tidlig kveld.
Rammen rundt arrangementet var noe annerledes enn i fjor; samlingsplass var på et enormt jorde. Når vi svingte ut på området og så alle bilene parkert på rekke og rad så vi med egne øyne hva over 300 hunder påmeldt innebar. Her ble det maaange hunder og kikke på!
Alle klassene var lagt opp med 4 poster, unntatt veteran som ble gjennomført som en forenklet AK-prøve. Alle klasser ble gjennomført med dummyer.
Opplegget EK
Post 1: En dobbeltmarkering og en dirigering til hver hund på et ku-beite med høyt gress og småkupert terreng. Første hund ble presentert for dobbeltmarkeringen som skulle hentes inn før andre hund ble sendt på en dirigering som gikk til høyre for markeringen. Når oppgavene var løst, byttet hundene plass og samme prosedyre fulgte.
Post 2: En walk-up med en dobbeltmarkering til hver hund. Posten foregikk på et tilsvarende område som post 1, men med mer vegetasjon og trær hvor markeringene ble kastet inn i.
Post 3: En vannoppgave hvor det ble kastet en enkeltmarkering for første hund til venstre ut fra en båt – rett foran et tett sivbelte. Til høyre for båten lå flere dummyer hvorav en av de skulle hentes inn av andre hund som en dirigering. Når første hund hadde tatt markeringen ble andre hund sendt direkte ut på dirigeringsoppgaven. Når dette var gjort byttet hundene oppgaver.
Post 4: Et lite søk med to avgrensede områder tett ved siden av hverandre. Hundene skulle jobbe alene i hvert sitt område og hente inn en dummy, før de byttet plass og gjentok samme oppgave.
Kirsten og Bjarne gikk i samme par, og startet på post 2. Når de hadde arbeidet seg gjennom tre stasjoner, satt vi oss og ventet på å komme inn på post 1. Da begynte uværet, og ikke minst tordenskrallene! Bjarne og jeg så på hverandre og løp til bilen – kastet inn hundene – og kjørte oss en god tur… Tiril er skrekkslagen torden, så det og skulle konkurrere når det smalt ville vært helt bortkasta! Når vi kom tilbake etter bilturen, var det lettere vær og Bjarne og Tiril fikk tatt siste post. Det viste seg IKKE å være en heldig kombinasjon med en lang tur i bilen og litt nervøsitet hos hund og fører, for Tiril måtte både det ene (under markeringen) og det andre (under dirigeringen), og der røyk det jammen både ett og flere poeng… Vel, vel – det var en laber gjeng Holm/Kvan på vei fra EK-postene til AK-postene (med Robin) etter den avslutningen og der røyk nok finaleplassen ja..!
Robin gikk gjennom AK-postene uten å markere særlig bra. I det selskapet blir det fort poengtrekk, og atter en gang en plass midt på lista. Noen WT-hund er og blir Robin IKKE! Hva Heidi tenkte på når hun meldte på Robin til NM i begynnelsen av september, er ikke godt å si – men, en gang må man jo debutere i EK…
Etter at begge hunden var stilt, gikk jeg gjennom postene og kikket på Woody og Johnny. Woody hadde ikke helt dagen, og ble litt for vidtgående og for lite styrbar til de høyeste poengen ble delt ut. Likevel; den kraften og troen på seg selv hos en hund – jeg er fortsatt helt sikker på at det er riktig mann for Tiril!
Ettersom stemningen fortsatt var noe laber etter Bjarnes lite erfarne trekk før siste post, så bestemte vi oss for å reise tilbake til leiligheten før finalistene ble offentliggjort. Vi snakket med flere som hadde gått i EK, og både Pål med Eira, Bengt med C. Peach Collection og Tina med B.M. Extra Vaganca hadde gjort det bra. I tillegg til Annica med Bob selvfølgelig. Finalen synes å henge i en tynn tråd! Stor var derfor overraskelsen da vi senere på kvelden, før vi skulle dra på supeen, fikk telefon fra Roger at Tiril hadde blitt nr. 3 og gikk til finale. Bjarne kom snublende ut av dusjen, og var noe forvirret over beskjeden! I tillegg hadde 4 andre Duckstream-hunder gått til finale, så stemningen var god på vei til middagen.
Om supeen kan jeg bare si; helt ubeskrivelig! Vi havnet midt oppe i den svenske slagerfestivalens mimreshow! En stand-up komiker med en Elvis i magen som leverte varene på en slik måte at alle middelaldrende damer (og alle andre) tok helt av!! Nordmennene var rimelig sjokkert…
På søndagen var det dermed dags for finaler, og av 6 finalister var både Bjarne og Pål med! Opplegget var en heftig drive med bruk av dummy-kastere, flere skyttere og kastere. Heftig trykk, og for lederen fra lørdagens grunnomgang ble det for heftig; takk og adjø før det hele startet. Hundene ble sendt alternativt i to-tre soner hvor det lå dummyer – og avstandene mellom sonene var ikke veldig stor. Tiril og Bjarne hadde to gode apporter, og sammen med Bob og Hinnared’s Älton John ble de tatt med videre. Eira gikk ut etter å ha vært tungstyrt, uten direkte å ha gjort seg bort – harde krav!
Neste oppgave var noen lange apporter i rimelig tett vegetasjon. Både dommer, Annica og Bjarne feilbedømte nedslagstedet, og for oss tilskuere synes det som om hundene søkte av feil området. Bob ble sendt først, men fikk ikke inn apporten. Tiril ble sendt som neste hund, og søkte av området som hun fikk beskjed om, samt litt større, og dermed fant hun apporten… Noen ganger skal det lønne seg å være litt ulydig! Jeg skjønner godt at Annica ble vred da hun ble slått ut pga den apporten.
Etter at det stod igjen to hunder, ble de prøvd på lange enkeltmarkeringer. Da H. Älton John rotet seg bort på en markering, var resultatet klart; Tiril hadde vunnet Flatmästerskapet 2006! En utrolig helg med en spesiell dame som alltid gjør sitt beste – bedre hobby enn dette finnes ikke!!
Takk så mye til alle vi var sammen med under helgen. Takk for alle gavepremier – vi skulle hatt større bil! Og til Agneta som satt hjemme; neste år blir du med.
waternuts.com 