Mens vi venter….




Tirils mage vokser. Det samme gjør damens apetitt. Hver morgen sitter hun utenfor soverommet og krever mat. Jeg tror maten er det eneste som er noe å se fram til om dagen. Å være drektig er ikke Tirils sterkeste side. Det stønnes og gryntes og rulles fram og tilbake når hun ligger på gulvet ved siden av meg. Ikke fikk hun løpe etter den skogsfuglen hun støkket opp på tur i går heller. Nei, livet er ikke særlig morsomt om dagen. Godt hun ikke vet at det er såpass lenge igjen!

Imens venter vi altså. Ingen av oss er særlig gode på det da..

1 Comment

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s