Labrador, en jakthund?

I går dumpet det siste nr. av Hundesport ned i postkassa, og det inneholder bl.a. et intervju med labradoroppdretter og dommer Eva Mjelde. Mjelde driver som kjent oppdrett av utstillingslabradorer. På slutten av intervjuet får hun spørsmål om hva hun tenker om den moderne(!) trenden med den «såkalte jaktlabradoren». Eva Mjelde kommer med følgende karakterisitikk over temaet; «Det er to ting jeg synes er leit med FT (field trial)-miljøene. Det første er at man legger opp til en konfrontasjonslinje. Man framhever FT-varianten på bekostning av de tradisjonelle hundene, og ved å rakke ned på dem både fysisk og psykisk. Det er leit at vi ikke kan leve fredelig side om side, slik man kan i England.»

Hva Mjelde mener med å «rakke ned på dem fysisk og psykisk» er jeg litt usikker på, og utspillet hennes om å leve fredelig side om side er jo også en interessant kommentar sett i lys av dette intervjuet! Men, nok om det.

Videre sier Mjelde i intervjuet at «det er feil når FT-hunder selges til uerfarne hundeeiere. Det er krevende hunder med sterk motor, beregnet på prøver, og ikke egnet for hvem som helst»…

Og det er jo her årsaken til min interesse for å kommentere dette intervjuet virkelig våkner! Nå vet ikke jeg om Mjelde har hatt mange valpekurs, lydighetskurs eller jaktkurs opp gjennom årene. I såfall tror jeg hun heller ville ha klappet i hendene sine og blitt oppriktig glad når uerfarne hundeeiere kom på kurs med en jaktlabrador! Takke meg til en hund som er avlet for å ta til seg mye trening, og med et oppriktig ønske om å samarbeide med eieren sin, kontra en 40 kg utstillingslabrador hannhund med ekstrem sekusaldrift og en uerfaren eier på slep… 😉 I hvilke tilfeller snakker vi om krevende hunder?