Nordisk flatmesterskap

NC blir et skikkelig familieoppgjør! Leia er på det svenske laget, Maik på det finske og Tiril og Munti på det norske. Kriteriene for å komme med i Sverige og Finland er nok noe helt annet i Norge; der er det hard konkurranse om å komme med. Dessverre står det heller dårlig til i Norge når det gjelder høyt meritterte flatter og det er utrolig synd. Vi kan jo spøke om det ved laguttak, men for rasen som helhet er det et skikkelig varsku.

Fødes det ikke flatter i Norge da? Joda, det popper ut kull på kull, og ved nærmere ettersyn er det pr. dags dato 15 kull som er født, og 5 kull som ventes (i motsetning til Sverige hvor det er født 3 kull og ventes 3). Av 40 foreldredyr har 5 av av dem premiering på B-prøve. Den høyeste premieringen er 2. AK, resten av hundene har premieringer i BK. Det er selvfølgelig deprimerende lesing for en oppdretter som bryr seg om de jaktlige egenskapene. En premiering i BK sier ikke så veldig mye om kapasiteten til en hund. En premiering i EK sier derimot noe om en del av de viktige egenskapene man er ute etter i avlssammenheng.

At man ikke tar seg bryet med å trene fram og premiere hundene sine på jaktprøve er én ting, men en annen ting er alle de egenskapene som forsvinner på veien fordi man ikke vektlegger dem i avlsarbeidet sitt. Når man ikke vektlegger de eksteriøre egenskapene i stor grad forandres fenotypen, og man kan med det blotte øyet se mangler etter relativt få generasjoner. At genotypene som bidrar til stor apporteringslyst og myke grep forsvinner er jo derfor en like stor selvfølgelighet hvis man ikke legger vekt på dette ved sitt avlsarbeide. Det bare synes ikke i like stor grad…. Er det derfor oppdrettere som vektlegger eksteriøre detaljer mer enn noe annet kan reklamere med at foreldredyrene «innehar en enorm will to please og er tyst i sitt arbete»?? Det er kanskje det… Jeg synes dog det er juks og bedrag, og ingen ting annet. Det er jo bare å snu det hele på hodet og spørre seg selv om hvorfor oppdrettere som vektlegger de jaktlige egenskapene mest ikke da bare produserer NUCH’er så langt øyet kan se?

Nei, skal man ha en retriever å jobbe med, må man kjøpe seg hund fra en oppdrettere som kan dokumentere at foreldredyrene har noe å vise til på jaktprøver. Så enkelt er det! Har de ikke det, kan man selvfølgelig ikke vite at de rette egenskapene er på plass. Så enkelt, og så vanskelig!

En dame som kan dokumentere de jaktlige egenskapene, så vel som de eksteriøre

2 Comments

  1. Applaus til deg Heidi som setter fokus på dette. Har selv en flathann som er et produkt av eksteriør + en dasj jakt. Han er en super jakthund på mange måter,tyst, har "will to please" MEN når vi kommer på slutten av en jaktdag og skal søke igjennom et område, mangler han motivasjonen som gjør ham til den optimale jakthund.Der slår eksteriørgenet inn :0) Som du sikkert vet har jeg en annen type hund nå, med ny utfordringer :0)Jeg blir skremt når jeg leser på hjemmesiden til en oppdretter av flat, at med 3 X 2pr i bk begynner hunden å bli en STABIL jakthund? Hvis dette er malen for hvordan flatoppdrettene tenker, ja da har vi svaret på dagens sitiuasjon.Å ja, hvor ofte hører man ikke oppdrettene si: at hvis bare hunden hadde hatt en erfaren fører DA så!Men en erfaren fører kjøper ikke fra oppdrettere med manglende fokus.De kjøper hos DEG ;0)Lykke til i Sverige.PS: Heia Danmark hehehehe

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s