Rogaland 2011

Etter å ha trent på parkeringsplasser og i hogstfelt noen uker, reiste vi sør-vest til Rogaland og årets første jaktprøve. Ettersom fjordårets prøve ble avlyst, så jeg virkelig fram til å stille Munti på prøver som jeg føler han kan vise sitt beste jeg på.

Fredagens prøve var lagt opp med 3 poster hvor vi fulgte en dommer rundt. Jeg trakk første par og gikk sammen med en dansk ekvipasje. På første post skulle én og én hund inn, og oppgaven bestod av en dirigering med en forstyrrelse. Terrenget var utfordrende, og hunden skulle sendes forbi en markering, gjennom en smal trakt og videre utover og over et myrområde. Det var lett å miste hunden bak svabergene, så hunden måtte holdes stramt på linja utover. Andre post bestod av en lang markering og dirigering. Første hund ble sendt på dirigeringen, andre hund hentet markeringen tilslutt (avstand ca. 150 m), før man byttet oppgave. Tredje post var et områdesøk inne i tett vegetasjon, og en enkelmarkering i skog (skjult nedslag) hvor hundene ble sendt på separate oppgaver. Kort fortalt var Munti tungstyrt og reagerte ikke veldig spontant på fløyta. Dårlig følelse på de to første postene, mens den siste gjorde han fint. Var ikke spesielt imponert, ikke dommer Birgitta heller! 2. premie og en litt «så der» følelse i magen.
Foto: Tone Høyland

Åse og jeg passet derfor på å ta en økt etter at prøven var ferdig. Vi la opp de to første postene på nytt, lånte skudd og kjørte gjennom unge, lovende en gang til. Etter noen diskusjoner oss to i mellom, og en en god løpetur fra Heidis side (filmet av Tøfte, kan sikkert bestilles for spesielt interesserte…), håpet jeg at ting skulle bli bedre dagen etter!
Lørdagens prøve skulle bli en skikkelig arbeidsøkt. Vi ble informert at alle hundene skulle være med hele dagen. Vi skulle starte med en drive, fortsette med en walk up, og avslutte det med to områdesøk. Det var sterk vind, og vi ble sterkt oppfrodret av dommerne om å tenke hardt på dette i apporteringssituasjonene. Nøkkelord for dagen var effektivitet! Apportene skulle inn, ferdig. Jeg digger sånne prøver. Man er på jakt – man jobber med hunden – man forsøker å være effektiv og hjelpe til så godt man kan. Markér alt som faller!
Foto: Tone Høyland

Jeg trakk lavt nummer, og ble sendt på to apporter etter at driven var over. I begge tilfeller måtte jeg støtte Munti ute i området med et «ut», og følte at starten kunne gått betraktelig bedre. Jeg bannet innvendig, for det var nok en førerfeil å ikke gi han søkkommando når jeg sendte han ut. Man lærer så lenge man lever. Etter driven begynte vi å gå. To og to hunder for hver dommer var under bedømming. De andre hundene gikk bak. Munti fikk etterhvert en dirigering langt kanalen, inne i sivet, og en markering over et dike. Begge gikk flott. Neste runde fikk vi en dirigering og en markering over diket. Dirigeringen gikk perfekt, rett på. Markeringen hadde han ikke fått med seg, men med litt støtte fikk vi den greit inn. Helt avslutningsvis fikk vi beskjed om å sende inn i området hvor driven hadde startet. Da hadde vi gått i 3 timer og hundene ble sendt inn fra motsatt side. Munti løste det fint (sendte han på søk…), og det var det. Opplegget høres jo kjekt og greit ut, men jeg kan love det er en kraftanstrengelse. 2 kastere og 2 skyttere går foran der hele dagen, og man vet aldri hvilken man skal hente av det som skjer. Jeg synes det er fantastisk gøy. Man må være skjerpet og klar til en hver tid.

Foto: Tone Høyland

Følelsen etter prøven; trodde på en 2. premie, men håpet på en 1. premie. Tenkte nok de ville trekke meg ned pga av starten, og det stemte. På kritikken stod det nettopp det. Alt annet var utmerket, stod det… Så nært, men likevel!

På søndagen var det derfor viktig å fortsatt være offensiv! Det er jo alltid litt usikkert hvordan hundene blir etter flere dager på prøve. Munti avsluttet lørdagen med å bli vel heit på linja. Han hoppet mer eller mindre fot bortover, og statt godt plantet foran meg når markeringene gikk. Veldig klar, ikke en apport han går glipp av gitt 😉 Jeg for min del kunne vel ønske han litt mer samlet, så jeg var litt usikker før søndagens walk up. Vi varmet litt opp, og fristet med en tennisball som ikke skulle hentes. Munti tok hintet og fokuserte heller på å gå pent for å få Bjarnes kjøttkaker!

Søndagens prøve var en walk up med 10 hunder i hver gruppe; 5 hunder pr. dommer, 4 hunder til bedømming til en hver tid. Jeg trakk også i dag tidlig startnummer, og merket etter et par apporter at dette var dagen. Munti markerte godt, var ikke for heit, og utrolig følsom på alle signaler. Jeg må si det var en fryd og samarbeide med han under hele prøven. Jeg hadde ikke én apport som ikke var bra, og den gode følelsen var digg å kjenne på når vi omsider var ferdig!


Foto: Åse Tøfte

Magefølelsen slo også til, og ble toppet med 1. premie, NJCH og klassens beste hund. Stolt og glad over Munti! Herlig avslutning på helgen, Åse og Vibeke overrasket med champagne og gullkrone. Kan det bli bedre?


Foto: Monica Bakken

Munti endelig hjemme hos k….teppet

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s